BYGNINGSVERNPRISEN

1. Utdeles én gang i året. Utdeling skjer på årsmøtet.

2. Prisen tildeles kun hus som kommer inn under den gamle bykjernen ifølge bygrensen fra 1903. Grovt sett innebærer det husene fra og med Sundsodden, husene under Varbakk og ned til Listerveien (Sundestranda). Samt Farøy, Gåseholmen og Engøy. 

3. Prisen er en kobberplate med Byforeningens emblem og med følgende tekst: Bygningvernsprisen … (årstall)

Design og utførelse ved Tore Larsen. Motivet er tegnet av Reidar Rudjord.

Byforeningen vil gjerne medvirke til å rette oppmerksomheten mot det positive som skjer når det gjelder å bevare særpreget i våre omgivelser.

Meningen er å fremheve eksempler som viser hvordan det kan gjøres når man skal i gang med større eller mindre reparasjoner eller oppussing av eldre hus.

Bygningsvernprisen 2018

Farsund Badehus. Badehusets venner og Farsund kommune v/ Britt Mari Langerud fikk bygningsvernprisen for hvordan badehuset de senere år har blitt rustet opp i sin helhet. Det er hvordan det gamle garderobeanlegget med hellelagt plass foran i skifer, frittstående dusj og sauna, stupetårn og nye brygger som sammen gir anlegget et totalt preg av harmoni midt i byen. Nytt og gammelt går hånd i hånd og stedet har besøkende hele året gjennom. Med saunaen ble badesesongen utvidet fra 2 til 12 måneder.

Badehusets historie
«de samme herrer, der sidste sommer ofte yndede at vise sig i «keiserens nye klæder», oppførte paaland og ivand en henrivende konsert, i det de skreg, skraalte, hylte og støiede, saa man måtte tro seg hensat til en krigsdans blandt Afrikas menneskeædere» – en forargret innbygger i avisen Lister 1888
(fra Farsund Byhistorie)

Allerede på slutten av 1800-tallet fikk man en økt forståelse for bading som helsefremmende aktivitet. De fleste byggene ble reist eller tatt i bruk med tanke på helsefremmende tiltak. Ideen var blant annet å og mikse kalde og varme bad om hverandre for å få opp blodsirkulasjonen.» En sunn kropp i et sunt legeme». Etterhvert gikk disse byggene fra å være et tilbud for den bemidlede klassen over til å bli et tilbud for alle. Badehusene er i dag et symbol på denne tiden.

Vi har ingen vitnesbyrd om hvordan 1800-tallets farsundere skjøttet sin personlige hygiene men man kan anta at den, som andre steder i landet, ikke var særlig god. I annen halvdel av 1800-tallet så man en voksende interesse for bading. Byens leger kunne opplyse om at renslighet var viktig for å unngå sykdommer. Karbad var veien til et sunnere liv.

I 1800-tallets Farsund var det knapt noen som hadde råd til eget baderom eller badekar. En slik luksus var forbeholdt de rikeste. For å bedre folkehelsen ble det i de fleste litt større byer bygd egne folkebad. Slike offentlige badeinstitusjoner var mer uvanlig i småbyene, og Farsund var intet unntak. Det store flertall måtte nok nøye seg med en stamp hjemme på kjøkkengulvet. Et bad i sjøen hadde imidlertid alle råd til. Badehuset ved Svinehagen, trolig bygd i 1870-årene, var imidlertid for de få. For funksjonærer og forretningsmenn som sommerstid kunne bevilge seg en forfriskende dukkert i middagspausen. Et interesseselskap eide badehuset og kun inviterte medlemmer kunne benytte seg av etablissementet. Badehuset var til glede for noen og til stor forargelse for andre. Hverken beboere i Svinehagen eller tilfeldige forbipasserende følte seg tiltalt «af de intelligente herrer, der i den lyse middagsstund af og til presenterer seg i zuludragt i den aabne badehusdør» skrev en forarget innbygger i 1888. De satte heller ikke pris på at de samme herrer «fra badehusets bagside forsøger seg i længdesprang i friluft». Den mest graverende episoden var denne: «de samme herrer, der sidste sommer ofte yndede at vise sig i «keiserens nye klæder», oppførte paaland og ivand en henrivende konsert, i det de skreg, skraalte, hylte og støiede, saa man måtte tro seg hensat til en krigsdans blandt Afrikas menneskeædere». Konserten lokket nysgjerrige barn til badehuset og det var svært uheldig, ja direkte skadelig. Så ville forargede borgere ha det anderledes. Det var ikke sjøbadingen de ville til livs, men de ville ha den sjenerende plaskingen ut av byen. I 1890 ble det bygd et nytt badehus på Naudodden. Det fikk navnet Hygea. Det var ikke bare press fra opinionen som førte til det. I Svinehagen lå det mange skuter og båter i opplag og det var stor aktivitet. Naturlig nok var ikke vannet særlig rent og forfriskende som ønsket. Dessuten var sjøfolkene og havnearbeiderne til sjenanse for kvinner som ville bade. Naudodden. Under krigen ble badehuset totalt ødelagt, men ble bygget opp igjen i 1954.

bygningsvernprisen 2017

Backes bu ble tildelt prisen siden det har blitt utført, over tid, et omfattende arbeid for å ta vare på buas egenart og viktige historiske referanse i bybildet. Bua var opprinnelig planlagt fjernet, men det ble gjort et solid arbeid i 1979 for å sikre at denne bestod. Bua har fremdeles et rivningsvedtak på seg fra Farsund kommunes side, noe byforeningen nå søker opphevet. Prisen gikk til Stiftelsen Backes bu og Farsund undervannsklubb som i lang tid har vært trofaste brukere av bygget, og som har kostet på bygget mye tid og penger.

Backes bu er Farsunds eneste bestående pakkhus langs kaien, og er fra før bybrannen. Bua ble opprinnelig bygget på Snartemo og flyttet til Farsund som et byggesett.

BUAS HISTORIE
Brogaten 4 - før 1910 Lille Strandstrede nr. 25. Grunnboka viser til bygseddel 7. Januar 1836 fra Sunde gårds eiere til kjøpmann Christian Larsen: "På den grund ved stranden der fordum har tilhørt kjøpmann Kjørald Olsen med Til-liggende brygge i lige linje med huset til sjøen...". Tomtas størrelse: 38,5 fot gange 35,5 fot. Konsul og kjøpmann Christian Larsen kommer i 1816 med Dansk juridisk eksamen til Farsund for å arbeide på tollkassererkontoret. Snart går han over i Forretningsstanden, først som fullmektig hos Fried. Otto & sønn og senere, i 1836 som selvstendig kjøpmann. Konsul Larsen blir ansett som en meget dyktig mann som har en egen evne til å omgås alle de fremmede skipskapteiner som han får forbindelse med gjennom havariforretningen. Han var Dansk visekonsul, og i 1840 årene byens ordfører.

Av senere eiere kan nevnes Theodor Overwien. Han er født i Farsund i 1837 og fra 1860 driver han forretning under eget firmanavn. Den vokser snart opp til å bli Farsunds største manufaktur-kolonial-og isenkram-forretning. I tillegg har han egen brygge og sjøbu. I denne har han lager av steinkull, grovere jernvarer, kakkelovner etc. Overwien kjøper også eikebark som han lar utskipe til Kristiania. Han forsøker seg også som iseksportør og er ellers sterkt interessert i at Farsund bygger kystbåten "Lyngdal" i Trondheim i 1874. Han flyter fra byen våren 1882 og bua og brygga blir i 1884 solgt til kjøpmann sevr. Abrahamsen.

Sistnevnte kjøpmann er født i Farsund i 1848 og har utdannet seg i handel i både Kristiansand og Frankrike. Han har også sterke musikalske interesser og er et aktivt medlem av byenssangforening. Nedgangstider etter seilskipsårene gir ham en økonomisk knekk, men han arbeider seg snart oppover igjen. Pakkhuset blir nå solgt til C.M. Tollisen, som har kullforretning sammen med Rich.Buch sen. skipsreder C. M. Tollisen er født i 1848 og seiler til sjøs som skipsfører i sine yngre år. Senere forlater han sjøen og driver rederi, kullforretning og agenturvirksomhet. I kommunens tjeneste sitter han både i bystyre og formannskap. Han dør i 1917. Tollisens datter Thora blir gift med kjøpmann Backe i Grensen i Oslo, og overtar pakkhuset. For eldre Farsundsfolk er bygningen kjent som "tollisens pakkhus". Thora Backes datter Kirsti Evers selger bygningen til Farsund Kommune i 1973. 

I oktober 1979 blir Backes Bu overtatt av Farsund Byforening som igjen overlater driften til stiftelsen Backes Bu. Overdragelsen gjelder kun bygningen og ikke kaia foran.

Bygningsvernprisen 2016

Bygningsvernprisen for 2016 gikk til Ingeborg og Petter Andrup sitt hus i Farøyveien 13. De har gjort en god jobb med å ta vare på samt tilbakeføre små, men viktige detaljer i tidligere byggeskikk. Prisen er hovedsaklig gitt på eksteriør, men vi er også interessert i det innvendig arbeidet når det er gjort grep for å ta vare på det opprinnelige.

Bygningsvernprisen 2015

Bygningsvernprisen for 2015 gikk til Brøvig Rederi sitt bygg i Havnegaten fra 1950. Kontorbygget er godt bevart og gjennom detaljer, møbler, interiør og utsmykking er det et autentisk uttrykk for både rederiets og norsk sjøfartshistorie. Da bygget ble tatt i bruk i 1950, kunne man lese i Farsunds Avis at det var et av de vakreste private administrasjonsbygg i hele landet. Det har alltid vært markert som et av de flotteste kontorbyggene i byen. 

Bygningsvernprisen 2014

Bygningsvernsprisen for 2014 ble utdelt på Farsund Byforenings årsmøte 25. februar 2015. Prisen ble denne gangen tildelt to bygg som er svært gode eksempler på den funksjonalistiske retningen i Farsund, men også nasjonalt: Skougaards gate 10 og Lyngdalsveien 7. Gjennom oppussing, restaurering og vedlikehold har eierne tatt vare på originale detaljer og husets identitet på en svært god måte. 

Erik og Berit Bogaard, Skougaards gate 10
«House Lundegaard», tegnet av arkitekt Olav Endride Slatto og bygget i 1936, har de typiske trekk som karakteriserer den funksjonalistiske tankegangen som oppstod i tyskland i tyveårene. Disse funksjonalistiske trekkene kan man se gjennom husets kubistiske form, det at alle rom får lys inn fra to sider, og at det er en sammenhengende trapp som går fra nederste etasje helt til øverste.  Slette fasader av ferdigarmert betong og horisontale vindusbånd er karakteristiske trekk sammen med god bruk av dagslys og en gjennomarbeidet fargebruk. Byforeningen mener at Bogaard fortjener en påskjønnelse siden de gjennom en årrekke har tatt vare på husets identitet gjennom en gradvis istandsetting som ivaretar originale detaljer både utvendig og innvendig.

Bjørn og Siri Elle, Lyngdalsveien 7
Huset ble oppført i 1939 og bygd om av arkitekt Thilo Schoder i 1954. Schoder tegnet flere bygg her i Farsund i etterkrigstiden og er kjent for mange. Han hadde sin utdannelse fra Tyskland og var kjent med periodens karakteristiske trekk. Huset i Lyngdalsveien er en skatt innvendig og arkitekten har gjort en spesielt god jobb med de mange plassbygde interiørløsningene, som er godt ivaretatt av husets nåværende eiere. Elle har bevart husets hvite farge, de mange teakvinduene og beholdt skifertaket, som er en av Farøys viktigste fellesnevnere. 

mottagere av Bygningsvernprisen:

2018: Farsund Badehus.

2017: Backes bu

2016: Ingeborg og Petter Andrup, Farøyveien 13

2015: Brøvigs kontorbygg, Havnegaten 29

2014: Bjørn og Siri Elle, Lyngdalsveien 7, og Erik og Berit Bogaard, Skougaards gate 10

2013: Elin Salvesen og Arthur Lundegaard, Havnegaten 13

2012: Anne Bente og Harald Kjærre, Storgaten 13a

2011: Kari Stokstad, Inger Sundts gate 4

2010: Finn Roy Høyland, Vestersiden 11

2009: Anne Paulsrud, Theis Lundegaards gt. 7

2008: Fylkeskommunen - Eilert Sundt Videregående skole

2007: Mariann og Gunnar Berstad, Storgaten 15B og Sten Hugo Sanden, Storgaten 17

2006: Anne Ki og Helge Abrahamsen, Kirkegaten 1

2005: Eva Storm Johansen og Thor Johansen, Strandgaten 2

2004: Margaret og Mardon Bjørndal, "Sanketeina" Vestesiden

2003: Margit og Kjell Ore, Havnegaten 1

2002: Reidun og Jan Erling Nakkestad, "O Lehnes Hus", Theis Lundegaardsgate 5

2001: Ingen kandidater

2000: Diplom til Anne og Oddvar Hauge, "Slevdals hus" ved Vanse kirke

2000: Gro Langaker, "Fintlands hus"

1999: Andreas B. Salvesen, Sjømannshjemmet i Havnegaten 31

1998: Richard Ivar Buch, Brogaten 2

1997: Eva og Arnfinn Pettersen, Kirkegaten 8

-----------------

1987: "Johnemann barber", Storgaten 3. Farsunds nest eldste hus

1986: Øyvind Berven, Skougaardsgate 1

1985: Otto Ertzeid, Strandgaten 14

1984: Helene og Nils Evanger, Eikvåg

1983: Farsund Kommune, Distriktslegekontoret i Vanse

1982: Inger og Christian Reymert, Farsund Bokhandel

1981: Marie Jølle, Storgaten 20